Spørsmål og svar om Stjørdal kommunes økonomi og nedtrekk av tjenester

Her får du mer informasjon om kommunens økonomi og nedtrekk i tjenester basert på ofte stilte spørsmål.

– Stjørdal kommune yter tjenester som er viktige i folks hverdag. Vi var gjennom konsekvensanalyser klare over at mange av kuttene vi gjør i 2024 får negative konsekvenser for enkeltpersoner og grupper. Men når driften går i minus og sparepengene begynner å ta slutt, har vi ikke noe valg. Og da må vi, med utgangspunkt i de økonomiske rammene politikerne har vedtatt, foreta noen tøffe prioriteringer. Konsekvensen av at vi på sikt ikke klarer å drifte kommunen i henhold til budsjettene er langt mer alvorlige. Stjørdal kommune leverer, og skal også i fortsettelsen levere forsvarlige tjenester til befolkningen - det er jeg trygg på, sier kommunedirektør Tor Jakob Reitan.

Økonomi

Hvorfor sliter så mange norske kommuner med økonomien nå?

Det er mange årsaker til at kommuneøkonomien har blitt forverret. Renteøkningen for eksempel, utgjør for Stjørdal sin del en ekstrakostnad på 70 millioner i året sammenlignet med for et par år siden. I tillegg har vi hatt en kraftig prisøkning som fordyrer tjenestene våre samt kostbare lønnsoppgjør. Kommunene får også stadig flere nye oppgaver uten at det følger med penger. Den nye og viktig barnevernsreform for eksempel, er på langt nær fullfinansiert av Staten, og har påført kommunen store ekstrakostnader. Dette og mere til gjør at Stjørdal, i likhet med mange andre kommuner, må stramme inn på tjenestene.

Tall fra SSB viste at driftsinntektene pr innbygger i 2023 var 116 797, mens driftsutgiftene per innbygger var 119 675.

Hvorfor innfører ikke kommunedirektøren eiendomsskatt for å øke inntektene?

Hvorfor kuttes det ikke i administrasjonen i stedet for i tjenestene til folk?

Stjørdal kommune har penger på bok. Hvorfor bruker man ikke av disse pengene fremfor å kutte i innbyggernes tilbud?

Det stemmer at Stjørdal kommune gjennom flere år har opparbeidet seg et fond. Det er dette fondet som hjelper oss å dekke fjorårets underskudd på over 80 millioner, og iht politiske vedtak skal det også brukes av fondet i år for å dekke et budsjettert underskudd på i overkant av 20 millioner. Men det sier seg selv at dersom vi ikke klarer å snu den økonomiske situasjonen, vil fondet snart tømmes. Da er det ikke penger igjen for å dekke nye underskudd. Konsekvensen vil være at kommunen havner på den såkalte Robeklisten, og blir satt under tøff, statlig styring, noe som selvsagt ikke er ønskelig.

Hvordan er kuttene fordelt?

Det politisk vedtatte budsjettet for 2024 innebar kutt på rundt 50 millioner kroner i år for å få budsjettet nærmere i balanse. I arbeidet med å finne tiltak, har alle kommunens enheter vært nødt til å bidra for at vi skal komme i mål. Når enheter ikke får kompensert for økte utgifter til lønn og kjøp av varer og tjenester, og i tillegg får budsjettene redusert, sier det seg selv at de ikke kan levere tjenester i samme omfang som før. Da må enheten i enda større grad konsentrere seg om kjerneoppgavene. Renhold for eksempel, må prioritere barnehager, skoler etc. fremfor renhold av toaletter ved friluftsområder fordi det finnes ikke budsjett til begge deler.

Friluftsområder

Hvorfor er toalettene stengt frem til skolesommerferien ved byens badestrender?

Det har også sammenheng med den økonomiske situasjonen. Det er ressurskrevende å sende renholdere rundt for å holde disse toalettene i orden. Så når renhold har fått kutt i budsjettene, må de prioritere primæroppgaver som renhold ved skoler og barnehager. Ved flere steder har vi lyktes med å få i stand en avtale med frivillige organisasjoner som mot en godtgjørelse har tatt på seg disse oppgavene. Men for Storvika sin del er det dessverre ingen som har meldt seg. Men stengte toalett betyr selvsagt ikke at det er fritt frem for å kaste ifra seg toalettpapir og grise til området.

Skole

Hvorfor følger man ikke lærernormen på alle skolene neste år?

Det er ikke en ønskesituasjon at vi neste skoleår ikke klarer å oppfylle lærernormen ved alle skolene. Lærernormen styrer hvor høy lærertettheten skal være på hovedtrinnene, og er en av mange kvalitetsindikatorer.

Lærernormen sier

- 15 elever i snitt pr lærer for 1. til 4. trinn sett under ett

- 20 elever i snitt for 5. til 7. trinn og 8. 10. trinn sett under ett

- organiseringen av undervisningen er imidlertid opp til skolen. Det betyr at det for eksempel på 1.- 4. trinn kan være flere enn 15 elever i noen timer, og færre elever i andre timer.

Nå som gruppene er satt for skoleåret 2024/2025, ligger vi i snitt på 16.9 elever pr lærer på de yngste trinnene, og 23 elever for resten av trinnene. Det er, ut fra rammene vi har, nødvendig å justere lærertettheten neste skoleår slik at vi er i stand til å oppfylle vedtak om spesialundervisning.

I tillegg vil det være assistenter og spesialpedagoger til stede i mange av timene. Deres oppgave er primært å ivareta elever med spesielle behov, og derfor telles de ikke inn i lærernormen.

Vi jobber derimot for å oppfylle lærernormen igjen. Til høsten vil skoleplanen være klar, og den vil blant annet peke på hvilke mål vi skal ha for Stjørdalsskolen, og hvilken organisering etc. vi trenger for å nå disse målene i årene fremover. Bakteppe er rekordlave fødselstall som tilsier at elevtallet vil gå kraftig ned. Færre elever betyr færre statlige overføringer, og derfor må vi endre på skoledriften.

Det er et stort engasjement rundt saken, og det er en positiv ting at foreldre er opptatt av sine barns skolehverdag. Men skal skolen få en større del av nåværende budsjett, betyr det at andre områder som også er hardt presset, må bære en enda større del av kuttene.

Hva skjer med spesialundervisningen neste år?

Hvorfor har antall avviksmeldinger på skolene økt?

Avvikene handler om ulike ting, blant annet spesialpedagogikk. Dersom skolesektoren skulle klare å holde budsjettet i år, måtte det tas noen kutt allerede fra januar av. Det var ikke mulig å endre timeplaner og lærernormen midt i skoleåret, så derfor ble det i stedet satt i gang innkjøpsstopp, kutt i innleie av vikarer etc. Konsekvensene av dette, var blant annet at en del spesialundervisning måtte organiseres i ordinær klasse når en lærer var borte fra jobb slik at ikke klasser ble stående uten en voksen. Men barn med store, sammensatte behov ble skjermet. En justering av lærertettheten vil gi skolene mer handlingsrom.

Lærernormen er en av mange kvalitetsindikatorer. Og til tross for kutt som gjør at vi ikke når helt opp til lærernormen på alle skolene neste skoleår, skal vi gi Stjørdals barn og unge en trygg og god læringsarena.

Sist endret 12.06.2024 09.47