Dersom du skal oppføre et tiltak som krever tillatelse fra kommunen, eller skal søke om dispensasjon, skal naboer og gjenboere varsles om dette. Nabovarsel kan gjøres ved bruk av eget papirskjema eller ved bruk av de digitale løsningene.
Skjema for nabovarsel (dibk.no)
Digital nabovarsling (dibk.no)
Kvittering for at naboene er varslet, og eventuelle merknader du har mottatt fra naboene, skal sendes til kommunen sammen med søknaden om tiltak.
Les mer om nabovarsel på dibk.no
Hvilke rettigheter har jeg som nabo til et byggetiltak?
Når det skal bygges på eiendom som grenser mot din eiendom, eller du er gjenboer til eiendommen, har du som nabo krav på nabovarsel dersom tiltaket er søknadspliktig. Varsling kan skje på flere måter; enten som rekommandert sending i posten, ved at tiltakshaver kommer på døren og ber deg undertegne varslingsskjemaet, eller på e-post som du bekrefter å ha mottatt. Underskriften betyr at du er gjort kjent med søknaden og har anledning til å komme med nabobemerkninger. Du har krav på å få tilsendt eller overlevert grunnlagsmaterialet for søknaden (skjema, situasjonskart, tegninger, beskrivelser og annen relevant dokumentasjon).
På varslingsskjemaet er det oppgitt hva tiltaket går ut på. Dersom tiltakshaver søker om dispensasjoner skal det være krysset av i en særskilt post for dette, samt at dispensasjonssøknaden skal være vedlagt.
Det kreves ikke nabovarsel når tiltaket er i samsvar med reguleringsplan som er så detaljert at naboer og gjenboere kunne vurdere konsekvensene av tiltaket opp mot sine interesser ved planbehandlingen. Er det mer enn 5 år siden naboer og gjenboere fikk slikt varsel, gjelder ikke unntaket fra nabovarsling.
Merknadsfrist
Søker skal varsle naboer og gjenboere. Fristen for å avgi nabobemerkninger er 2 uker etter at varselet er sendt og grunnlagsmaterialet for søknaden er gjort tilgjengelig. Har du nabomerknad skal den sendes til søker innen fristen på 2 uker. Søker skal vedlegge nabomerknadene når søknaden sendes kommunen, sammen med sin redegjørelse for hva som eventuelt er gjort for å imøtekomme disse. Søknader kan derfor ikke sendes kommunen før fristen på 2 uker har gått ut. Spørsmål om forlengelse av fristen for å komme med merknader må rettes til søker.
Har du vært bortreist eller av andre grunner ikke har tømt postkassen og derfor heller ikke er kjent med nabovarselet, har du gått glipp av muligheten til å sende inn merknader dersom fristen på 14 dager er utløpt.
Hvem er nabo?
Nabo er eier av eiendom som har felles grense med tiltakshavers eiendom. Dersom du bor tvers over veien for byggestedet kalles du gjenboer og har også krav på nabovarsel. Du er også gjenboer dersom annet smalt, langstrakt areal for eksempel gang-/sykkelvei eller turvei skiller din og tiltakshavers eiendom. Noen ganger vil kommunen forlange at flere skal varsles. Kommunen kan også frita søker for å varsle naboer og gjenboere når deres interesser ikke eller i liten grad berøres av arbeidet.
Samtykke til husplassering nær grensen mot din eiendom
Hovedregelen er at byggverk skal plasseres minst 4 meter fra nabogrensen, jf. pbl. § 29-4. Har du gitt tiltakshaver skriftlig samtykke til å plassere et byggverk eller del av byggverk nærmere din nabogrense, kan kommunen godkjenne en slik nærmere plassering uten at det er behov for dispensasjon. Det kreves særskilt skriftlig samtykke, og det holder ikke å undertegne i samtykkerubrikken på varslingsskjemaet.
Kommunen kan også godkjenne nærmere plassering enn 4 m for mindre frittliggende bygning (under 50 m² ). Mindre garasjer, vil etter kommunens praksis kunne godkjennes plassert i en avstand på inntil 1,0 meter fra nabogrensen dersom ikke spesielle grunner taler i mot. Slik plassering vil normalt ikke kreve skriftlig nabosamtykke.
Flere varslingsrunder
Det er ikke uvanlig at nabovarsling må sendes ut flere ganger. Dette kan skyldes at man har glemt å krysse av i enkelte rubrikker eller at tiltaket er omarbeidet. I så fall får du på nytt anledning til å skrive dine synspunkter, eller du kan vise til dine tidligere merknader.
Nabomerknadens innhold
Det er viktig å klargjøre at brevet er merknader til et nabovarsel, og ikke klage (som fremmes etter at vedtak er fattet). Dette gjør det lettere å registrere brevet i riktig sak. Alle dokumenter i saken, samt merknader fra naboer, vil bli synlige for allmennheten på kommunens internettsider. Forklar hvilke merknader du som nabo har til det omsøkte tiltaket og hvilke ulemper du mener at tiltaket vil ha for din eiendom (herunder lys, luft, innsyn, utsikt mv). Personlige forhold og uoverenskomster er ikke relevant i saken.
Underretning fra kommunen
Dersom du har sendt inn nabomerknader har du også krav på å få vite hvordan søknaden blir avgjort. Kommunen vil derfor sende deg kopi av vedtaket (godkjenning eller avslag). Som nabo har du rett til å klage på vedtaket innen 3 uker.
Har du av en eller annen grunn ikke fått avgitt nabomerknader til søknaden, vil du som nabo likevel ha rettslig klageinteresse. Du bør da selv ta kontakt med kommunen eller tiltakshaver for å gjøre deg kjent med vedtaket, siden du ikke har fått vedtaket tilsendt i posten. Det er 3 ukers klagefrist fra da du ble kjent med vedtaket.
Les mer om klage