Hva gjør du hvis mobilnettet slutter å virke, strømmen går eller hvis hjemmet ditt rammes av flom? Jo flere som er i stand til å ta vare på seg selv og hjelpe andre ved en hendelse, jo bedre rustet står vi som samfunn. Myndighetene ber alle hustander om å ha et beredskapslager med blant annet mat, vann og legemidler for 7 dager. 

Les mer om råd til egenberedskap på www.sikkerhverdag.no

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i samarbeid med Statens vegvesen og Meteorologisk institutt utarbeidet tjenesten www.varsom.no. Der kan du lese varsel om flom-, jordskred- eller snøskredfare, og abonnere på gratis varslingstjeneste, slik at du kan være forberedt ved slike hendelser. 

På www.tensio.no kan du finne informasjon om avsluttede, pågående og planlagte strømbrudd for Tensio. 

Dersom mobil eller internett ikke virker, kan det være vanskelig å komme i kontakt med nødetatene, kommunen, familie og venner. I slike tilfeller kan kommunen opprette møtepunkter hvor du kan få hjelp til å komme i kontakt med brannvesen, politi eller ambulanse.  Les mer om oppmøtepunkt.

Du kan ringe nødmummer 112 selv om du mangler mobildekning fra din operatør, har et ødelagt SIM-kort eller ikke har penger på kontantkortet. Så lenge en aktør har nett tilgjengelig, vil du nå fram til nødetatene.

Vær forberedt og les rådene fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Hva skjer dersom det ikke kommer vann fra krana eller du ikke får skylt ned i toalettet? 

Meld om feil og mangler på kommunens anlegg og områder. 

Finn nød og vakttelefoner i Stjørdal kommune. 

Myndighetene ber deg ha cirka 3 liter vann pr. døgn pr person i husstanden. Det anbefales å ha vann stående for minimum 7 døgn. Er du alene i husstanden betyr dette 20 liter med drikekvann. Er dere fire personer i husstanden, betyr dette 80 liter med drikkevann. Ønsker du vann for å skylle ned i toalettet, må du sørge for ekstra vann til dette.

Mange boliger har strøm som den viktigste eller eneste kilden til oppvarming. Når strømmen blir borte forsvinner ikke bare lyset, men også elektrisk oppvarming. Hvis strømmen blir borte eller du blir isolert av været i flere dager, bør du være rustet til å klare deg selv i en periode.

Er du kristisk avhengig av strøm?

Tenk igjennom hva som kan skje, hvilke konsekvenser det kan få og hvordan du og din familie vil håndtere det.

Finn ut hvem som kan hjelpe deg, hvem som trenger din hjelp og hvordan du kan bidra. Hvis du planlegger for å bruke utstyr i en nødsituasjon, lær deg hvordan det brukes og sørg for at det virker. 

Vær forberedt og les rådene på sikkerhverdag.no om hvordan du kan være forberedt på å klare deg uten strøm i flere dager.

Dersom en atomhendelse rammer oss, vil Kriseutvalget for atomberedskap komme med råd eller pålegg om hvordan vi kan beskytte oss. Følg med på nyheter i riksdekkende media.

Du må blant annet være forberedt på å oppholde deg innendørs for en kort periode, kanskje ikke mere enn to døgn.

Dersom du er i målgruppen, vil du kunne få beskjed om å ta jod-tablett. Ta en dusj dersom du har fått radioaktiv forurensing på deg. Følg kostholdsråd og respekter myndighetenes bestemmelser om avsperringer, rensing eller evakuering.

Les mer om atomhendelser hos Direktoratet for strålevern og atom beredskap (DSA):

Myndighetene vil varsle når det er behov for å evakuere og søke dekning i sikre områder for de som ikke har eller får plass i tilfluktsrom.

Dersom det ikke finnes tilfluktsrom i umiddelbar nærhet når flyalarmen går, søk dekning i bygget du er i eller nærmeste naturlige sted. Det kan for eksempel være i kjellere, plass-støpte trappesjakter eller rom i midten av bygget (unngå vinduer). Mange har tilgang til private tilfluktsrom uten å vite det. Det kan for eksempel være på jobben eller andre plasser. Hvis det er tilfluktsrom i bygget, skal det være skiltet.

Offentlige tilfluktsrom er primært å finne i byer og større tettsteder for å gi vern til folk som oppholder seg utendørs i det aktuelle området. Disse skal være skiltet fra gata. 

Les mer på Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Private tilfluktsrom er dimensjonert for det antall som oppholder seg i bygget eller eiendommen. Disse er for dem som normalt oppholder seg på eiendommen eller bygget.

Hva gjør du hvis mobilnettet slutter å virke, strømmen går eller hvis hjemmet ditt rammes av flom? Jo flere som er i stand til å ta vare på seg selv og hjelpe andre ved en hendelser, jo bedre rustet står vi som samfunn.

Myndighetene ber alle husstander om å ha et beredskapslager med blant annet mat og drikke for 7 dager.

Les mer på www.sikkerhverdag.no

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i samarbeid med Statens vegvesen og Meterologisk institutt utarbeidet tjenesten www.varsom.no. 

Les mer på varsom.no

Der kan du lese varsel om flom-, jordskred- eller snøskredfare og abonnere på gratis varslingstjeneste, slik at du kan være bedre forberedt ved slike hendelser.

Tensio har en egen nettside hvor du kan finne informasjon om avsluttede, pågående og planlagte strømbrudd

Vær forberedt og les informasjon og råd om egenberedskap på disse sidene og www.sikkerhverdag.no

Varslingsmetoder

Varsel fra kommunen

Stjørdal kommune disponerer et eget system for varsling til befolkningen. SMS kan sendes til alle innbyggere som befinner seg i et området. Det er kommunen selv som definerer området varselet skal gå til. Dette brukes gjerne når vannet forsvinner.

Kommunen publiserer også viktig informasjon på hjemmesiden og i sosiale medier.

Varsel fra Sivilforsvaret

Tyfoner og sirener

Sivilforsvaret har 1250 sirener som benyttes for å varsle befolkningen ved uønskede hendelser. I Stjørdal er det tyfoner i sentrum og i alle delsentra.

Sivilforsvare har i oppgave å etablere, vedlikeholde og drifte varslingsanleggene. Politiet har ansvar for å utløse varsling i fredstid.

Testing av alarmer

Sirenene testes to ganger i året og det foregår klokken 12:00 andre onsdag i januar og juni. Signalet som sende ut betyr «vikgi melding – søk informasjon». Tyfonene tuter da i tre serier med ett minutts opphold mellom seriene.

Hva gjør du når signalet «viktig melding – søk informasjon» går?

Hvis du hører dette signalet, betyr det at du skal søke informasjon om hva som skjer og hva du skal gjøre. Informasjon blir gitt gjennom ulike medier, som for eksempel radio, tv, myndighetenes nettsider og sosiale medier.

Varslingsanleggene kan bli brukt både i fredstid og krig for å varsle befolkningen ved akutt fare. I fredstid kan slik varsling blant annet være aktuelt ved ulykker i industrianlegg, knyttet til utslipp av giftig eller farlige stoffer. I krig kan varslingsanleggene brukes ved vare for flyangrep.

Viktig melding – søk informasjon 

Tyfonene tuter i tre serier med ett minutts opphold mellom seriene.

Flyalarm 

Hvis sirenene varsler med korte støt i cirka ett minutt betyr det «fare for angrep – søk dekning». Dette signalet kan brukes hvis det er fare for flyangrep eller ved øvelser i krigsberedskap.

Faren er over 

Når sirenene tuter sammenhengende i et halvt minutt betyr det at faren er over. 

Mer informasjon finner du på Sivilforsvarets nettsider.

NRK har ansvaret for å sende myndighetenes beredskapsmeldinger og viktig informasjon på radio. NRK P1 er beredskapskanalen som skal sikre informasjon til publikum. NRK kan bryte igjennom med viktige meldinger til befolkningen på alle NRKs radiokanaler. Det spiller derfor ingen rolle om du hører på P13 eller P1+, eller andre NRK-kanaler.

Nødvarsel skal brukes til å varsle befolkningen om akutte og alvorlige hendelser som truer liv og helse i Norge. Et nødvarsel inneholder informasjon om hva som skjer, og hva du bør gjøre for å beskytte deg selv.

Dette er en tjeneste fra norsk myndigheter og det er politi og sivilforsvar som avgjøre hvilke område som skal værsles og som sender ut varselet.

Nødvarsel sendes ut til de som befinner seg innenfor et gitt geografisk område. De fleste nyere mobiltelefoner kan motta slike varsler. Løsningen bruker ikke telefonnummeret ditt eller noen andre opplysninger om deg. Det spiller derfor ingen rolle hvilket abonnement du har, hvor du bor eller jobber, eller hvor telefonen er registrert.

Det er gratis å motta et nødvarsel. Du trenger ikke å registrere deg, melde deg på eller laste ned en app.

Dette skjer når du får et nødvarsel 

• Telefonen viberer og spiller av en høy sirenelignende lyd 
• Det kommer en kort tekst på skjermen som forteller deg hva som skjer og hva du bør gjøre. 

Hvis telefonen din støtter tekst til tale, kan du få meldingen lest opp.

Når du mottar et nødvarsel, skal du stoppe opp, lese eller lytte til varselet, og følge rådet.

Du finner mer informasjon på Nødvarsel sine sider.