Formelle atferdsregler

Atferdsregler for friluftslivsområder skal særlig ta sikte på å opprettholde ro og orden, verne dyre- og plantelivet og fremme helsetiltak og sanitære forhold.

Kommunen vedtar atferdsreglene med samtykke fra grunneier.

Det er friluftsloven som gir adgang til å fastsette atferdsregler for friluftslivsområder. Reglene skal vedtas som forskrift etter forvaltningslovens bestemmelser, der det er spesielle krav til kunngjøring og så videre.

Atferdsregler bør utformes på en positiv måte som får brukerne av området til å føle seg velkomne. Brukerne bør møte begrunnede påminnelser om hvordan området skal brukes til det beste for alle, og ikke en rekke forbud. Atferdsreglene skal likevel utformes tydelig, slik at det er klart for enhver hva som er tillatt og ikke.

Atferdsregler kan forenkle oppsynsfunksjonen på statlig sikrede friluftslivsområder da det er enklere for oppsynet å rette opp ulovligheter i områdene når regelbrudd kan dokumenteres.

Uformelle ordensregler

Dersom den formelle framgangsmåten for å vedta atferdsregler blir tungvint, eller det blir vanskelig å håndheve brudd på atferdsregler, er mer uformelle ordensregler et alternativ.

Uformelle ordensregler gjøres tilgjengelig på skilt i området som gir informasjon om allemannsretten og hvilke rettigheter og plikter som gjelder. Reglene kan ikke gå lenger i begrensninger enn det som følger av allemannsretten, men kan like fullt være effektive for regulering av ferdsel og opphold i områdene.

Telting

Telting i statlig sikrede friluftslivsområder er normalt tillatt etter friluftsloven. Uorganisert oppsetting av vandretelt o.l. for kortere tid vil ofte kunne harmonere med formålet for sikring av friluftslivsområder.

Dersom teltingen fortrenger allmennheten fra å bruke området kan det være hensiktsmessig å fastsette atferdsregler etter friluftsloven for å regulere teltingen. For eksempel kan en tillate uorganisert telting kun på bestemte deler av området i større friluftslivsområder.

Det kan være aktuelt å forby telting på områder hvor det fører til spesielle slitasjeproblemer eller problemer for andre brukere av området.

En skal være varsom med et slikt forbud. Et alternativ er å legge begrensninger på teltstørrelse (for eksempel kun vandretelt) eller begrense tillatt opphold i området (for eksempel kun ett døgn).

Forbud må forskriftsfestes etter friluftslovens bestemmelser.

Camping i utmark

Det er i utgangspunktet lovlig å overnatte med bobil eller campingvogn langs vei eller på parkeringsplasser i utmark. Overnatting med bobil eller campingvogn i utmark reguleres av blant annet friluftsloven og vegloven.

Begrensninger for camping kan følge av for eksempel plan- og bygningsloven, verneforskrift etter naturmangfoldloven, eller grunneier kan forby parkering langs privat vei i utmark.

I tilfeller hvor camping fortrenger allmennhetens bruk av området, kan det være hensiktsmessig å vedta atferdsregler som begrenser camping etter friluftsloven § 15, eller å benytte annet rettsgrunnlag for å begrense retten.

Fritidsfiske og retten til å fiske

Alle har rett til å fiske med stang eller annet håndredskap i sjøen. Grunneier har retten til å fiske i ferskvann og å fiske etter laks, sjøørret og sjørøye i sjøen med faststående redskap.

Når det offentlige kjøper friluftslivsområder med vassdrag følger en eventuell fiskerett med på kjøpet hvis ikke annet er avtalt i forbindelse med sikringsprosessen.

Fylkeskommunen ivaretar statens interesse som grunneier, håndhever statens fiskerett og gir eventuelle tillatelser.

Legge til rette for fiske

Der hvor det statlig sikrede friluftslivsområder ligger ved kysten, eller har strandlinje mot vann eller vassdrag, bør det offentlige legge til rette for fritidsfiske hvis området er egnet.

Eksempler er:

• organisering av fiskekorttilbudet
• informasjon om fiskemuligheter og fiskekort
• skilting og informasjon på nett
• regler for fisking
• adkomst
• etablering av fiskeplasser

Drifts- og tilsynsansvarlig har ansvaret for å informere om hvordan det er tilrettelagt for fiske i området.

Fritidsaktiviteter utenom friluftsliv

Innholdet i begrepet "friluftsliv" avspeiler til enhver tid den offentlige definisjonen av friluftsliv og friluftslivspolitikken for øvrig, slik dette kommer fram av stortingsmeldinger o.l.

Aktiviteter kan falle utenfor friluftslivbegrepet fordi de er motoriserte, de krever store anlegg eller er konkurransepregede. Statlig sikrede friluftslivsområder skal i utgangspunktet ikke brukes til slike aktiviteter.

Som eksempler kan nevnes:

• fornøyelsesparker, tivoli og liknende
• motoraktiviteter til lands eller til vanns
• konkurranseidrett
• alpinanlegg

Tillatelse til denne slike aktiviteter anses som omdisponering.

Dvs. det må omsøkes og kommunen må gjøre saksbehandling og dialog/ søknad til overordnet myndighet.

Metallsøking

Det skal alltid søkes grunneier om tillatelse dersom noen ønsker å bruke metalldetektor og grave ved funn. Dette gjelder også på offentlig eiendom, som statlig sikrede friluftslivsområder.

Fylkeskommunene ivaretar statens interesser som grunneier og besvarer søker direkte ved søknader om metallsøking på de statlig eide friluftslivsområdene. Kopi av svaret sendes kommunen/friluftsrådet og Miljødirektoratet.

Informasjon om metallsøking og hvordan sende inn søknad ligger på  www.stjordal.kommune.no

Motorferdsel

Alminnelig kjøring med bil, motorsykkel, moped med mer i statlig sikrede friluftslivsområder er uønsket.

Regelverk som regulerer motorferdsel:

Etter motorferdselloven er motorferdsel i utmark i utgangspunktet forbudt, og alle veger som ikke er opparbeidet eller brøytet for kjøring med bil regnes etter loven som utmark.

Grunneier kan forby motorferdsel i utmark (etter motorferdselloven § 10) og på privat veg, inkludert parkering langs privat veg (etter friluftsloven § 4).

Annen kjøring med motorkjøretøy skal ikke tillates.

Stjørdal kommune har egne vedtak i reguleringsbestemmelsene for området som setter krav til håndtering av motorisert ferdsel i friområdet.

Kioskdrift, båtutleie osv.

Kommersielle tiltak som kan fortrenge eller vanskeliggjøre allmennhetens friluftsliv skal ikke tillates i statlig sikrede friluftslivsområder. Hvis tiltaket skal tillates må det ha en klar tilknytning til områdets funksjon som friluftslivsområde for allmennheten.

Tiltak skal avklares med fylkeskommunen på forhånd. Hvis tiltaket skal ha varighet i mer enn 10 år skal det avklares med Miljødirektoratet. Dette fordi tiltaket vurderes som en omdisponering.

Hvis det gis tillatelse til slike tiltak bør det alltid inngås en skriftlig avtale mellom lokalt forvaltningsnivå og den som er ansvarlig for tiltaket.

Avtalen bør inneholde:

• klare forpliktelser for tiltakshaver, f.eks. når det gjelder renhold og begrensninger i virksomheten
• klare bestemmelser som gir muligheter for oppsigelse av avtalen etter en bestemt dato og ved mislighold

Det bør vurderes om avtalen skal forutsette en form for kompensasjon, for eksempel i form av betaling eller mot utføring av konkrete drifts- og tilsynsoppgaver i området.

Festivaler og andre kortvarige arrangementer

Mange friluftslivsområder er attraktive for arrangører av aktivitetsdager, undervisningstilbud, festivaler, konserter, sportsarrangement og liknende fordi de er åpne, naturskjønne og ligger nær byer og tettsteder. 

Slike aktiviteter skal avklares med fylkeskommunen på forhånd hvis de vurderes å innebære en midlertidig omdisponering av hele eller deler av det statlig sikrede friluftslivsområdet.

Lokalt forvaltningsnivå gir da sin vurdering av saken, og fylkeskommunen avgjør om det skal gis tillatelse eller ikke.

I utgangspunktet bør en ha en positiv holdning til flerbruk av statlig sikrede friluftslivsområder. Ved vurdering av om det skal gis tillatelse til slike arrangementer må man særlig ta i betraktning:

• om arrangementet vil fortrenge allmennhetens bruk av området
• slitasje/forstyrrelser på vegetasjon og natur- og kulturmiljø
• om arrangøren har godt nok opplegg for parkering, renovasjon, toalettforhold etc.

Tillatelse til større arrangementer, som konserter, festivaler o.l., bør alltid gis i form av en skriftlig avtale mellom lokalt forvaltningsnivå og den som er ansvarlig for arrangementet.

En slik avtale må blant annet inneholde vilkår om at arrangøren er økonomisk ansvarlig for eventuelle skader i området og ulemper påført andre brukere av området, og at arrangøren skal sørge for at området ryddes og tilbakeføres til samme stand som før arrangementet. Det bør også stilles vilkår om hvordan renovasjon og sanitære forhold skal legges opp.

Det kan være hensiktsmessig å innkreve et depositum fra arrangøren til dekning av eventuelle kostnader forbundet med skader eller manglende opprydding i området, eller at det stilles bankgaranti for dette. I tilfelle slike arrangementer tillates og drives kommersielt, bør det vurderes om dette skal skje mot betaling.

Kort oppsummering er at kommunen må ved ønske om bruk av statlig sikrede friluftsområder til festivaler og kortvarige arrangementer, må gjøre en vurdering av hvor mye "i rom og tid" beslaglegges området /fratas allmenheten fri tilgang til området som friluftslivsområde, hvor mye slitasje på naturkvaliteter kan forventes og hva tåles og har arrangør godt nok opplegg. Kommunen må også søke om omdisponering til fylkeskommunen, så lang saksbehandlingstid må påberegnes.