Tekst: Ole Vig Musikk: Hans Matthison-Hansen
 

Blandt alle lande i øst og vest
er fedrelandet mitt hjerte nest.
Det «gamle Norge» med klippeborge
meg huer best.

Fra Vesterhavet til Kjølens rand,
fra Nordishavet til Kristiansand,
der har jeg hjemme og kan istemme:
Mitt fedreland!

Jeg elsker eder, I gamle fjell
med høye tider og dype vell,
med skog i barmen og jern i armen
til tidens kveld!

Jeg elsker eder, I bekke små,
I stolte fosse, I fjorde blå,
I sjøer blanke, hvis stille tanke
kan stjerne nå!

Jeg elsker furu- og bjerkelund,
med toneklangen fra fuglemunn;
og meget aner de dunkle graner i vårens stund.