Mestring og forberedelse til fødsel
Tenk igjennom hvilke forventinger dere har til fødselen, gjerne tidlig i svangerskapet. Snakk med hverandre og jordmor. Fødselen er en av de største hendelsene i livet for mange og vi ønsker at dere skal glede dere.
Fødselen er en positiv kraftanstrengelse.
- Du kan trene på pust og avslapping. Spør gjerne om tips og finn en metode som passer for deg.
- Musikk og/eller visualisering. Tenk på hvordan du har forberedt deg tidligere ved for fysiske og psykiske utfordringer (konkurranser, trening, fjelltur, eksamen osv.).
Du kan skrive ned dine ønsker og tanker for fødselen og ta med til fødeavdelingen.
- Hva må til for at du føler deg trygg og avslappet?
- Har du tidligere erfaringer/opplevelser (fysisk/psykisk eller seksuelt) som du tenker kan påvirke deg under fødselen?
- Hva tenker du om smertelindring?
Tips til en god fødsel:
- Vær psykisk og fysisk forberedt
- Gled deg. Det er normalt å være spent, men snakk med jordmor eller andre dersom du gruer deg veldig.
- Stol på kroppen din. Tenk pust og avslapping. Pust for den lille i magen.
- Be om informasjon dersom du føler deg utrygg. Husk at du selv må gi uttrykk for egne behov, ønsker og tanker.
De siste ukene og dagene før fødselen er det normalt å kjenne seg sliten, sove dårlig og ha en del smerter. Barnet i magen er større, og du kjenner gjerne bevegelser som er annerledes enn tidligere fordi det ikke er plass for de voldsomme bevegelsene. Barnet kan ha pustebevegelser og hikke.
Mange kvinner har en del kynnere og utflod uten at det betyr at fødselen er i gang.
Ved svangerskapskontroll i uke 36-37 vil jordmor eller lege sjekke hvordan barnet ligger i livmoren (fosterets leie). De fleste ligger med hodet ned mot bekkenet på slutten av svangerskapet. Dersom det er et annet leie eller leiet er usikkert, blir du henvist til ultralyd.
Fødselspermisjonen starter tre uker før termin nettopp fordi det er viktig å forberede seg til fødsel og barseltid.
Unngå stress, men ha en god balanse mellom søvn, hvile og aktivitet. Både du og din partner kan oppleve å drømme mye når fødselen nærmer seg.
Du har mulighet til å føde ved sykehuset Levanger eller ved St. Olavs hospital. Telefonnummer til ditt valgte sykehus vil stå notert på helsekortet og du kan når som helst selv ta kontakt med fødeavdelingen om du tror fødselen har startet.
Fødselsstart
Starter fødselen med rier, kan du ofte vente hjemme til de er regelmessige og med 5 minutters mellomrom. Dersom fostervannet går, det kommer blødning, du har sterke magesmerter eller om du kjenner lite fosterbevegelser, ta kontakt med sykehuset du ønsker å føde på.
Hvordan starter fødselen?
Tegningsblødning
Slimpropp: Denne hindrer infeksjon i livmoren under svangerskapet, og kan komme ut som slimete utflod eller en klump med slim mot slutten av svangerskapet. Dette sier ingenting om hvor lenge det er igjen til fødselen starter. Noen merker ikke slimproppen i det hele tatt.
Tegningsblødning (blodig utflod/slim) kan sees når livmorhalsen åpner seg og når fødselen nærmer seg.
Rier
Hver ri begynner i øverste del av livmoren og sprer seg via impulser nedover i hele muskelen. Barnet skubbes nedover i fødselskanalen, og samtidig påvirker riene nedre del av livmoren til å åpne seg. Riene kommer og går med jevne mellomrom. Det er viktig å jobbe med riene og ikke mot dem. Det betyr at du bør være så avslappet som du kan; ha åpen kjeve, slapp av i pannen, åpne hendene og ha avslappet bekkenbunn. Ta kontakt med fødeavdelingen når riene varer ca. 60 sekunder og kommer regelmessig ca. hvert 5. minutt. Er du usikker så kontakter du sykehuset og konfererer med jordmor.
Vannavgang
Mengde vannavgang varierer mellom 0,3 - 3 liter, utseende er blankt. Vannavgang kan skje før riene starter, underveis i fødselen og i det barnet blir født.
Ved langvarig vannavgang (>48 timer) blir fødselen satt i gang. Har fostervannet gått bør du kontakte fødeavdelingen, uavhengig om du har rier eller ikke. Er du usikker på om fostervannet har gått skal du også kontakte fødeavdelingen slik at du kan komme inn for en sjekk.
Når skal jeg ta kontakt med fødeavdelingen?
- Ved vannavgang.
- Hvis du har sterke rier.
- Hvis barnet er veldig stille og ikke beveger seg.
- Ved blødning.
- Hvis du har smerter i magen som ikke er rier.
Fødselens faser
Fødselen sees på i ulike faser; latensfase, aktiv fase, utdrivningsfase og etterbyrds-fasen. Det er en flytende overgang mellom de ulike fasene.
Latensfasen
Defineres som den tiden fra riene starter til livmorhalsens skjededel er avflatet og åpen for 3-4 cm. I latensfasen vil livmortappen skifte posisjon fra baktilrettet til en midtstilt posisjon, den skal fra å være fast og uelastisk bli myk og tøyelig, og den skal avkortes fra 3-4 cm lang til helt avflatet.
Hvor lang tid denne fasen tar varierer fra gravid til gravid. Den kan være langvarig hos noen kvinner (> 20 timer). Det er viktig med hvile og næring i denne innledende fasen da du senere i fødselsforløpet kanskje ikke orker å spise så mye.
De fleste kvinnene mestrer denne fasen fint, og de aller fleste kvinner ønsker å være hjemme på dette tidspunktet. Riene er ofte kortvarige og ikke spesielt smertefulle.
Innkomst
Fødeavdelingen ønsker at du ringer før dere kommer, slik at de kan være forberedt på å ta imot deg. Ring 74 09 82 36 (sykehuset Levanger) eller 72 57 57 77 (St. Olavs hospital), og du vil da få snakke med en jordmor.
Tips til hva du kan ta med til sykehuset:
Hvis du ønsker å formidle dine tanker om den kommende fødselen kan du skrive dette i et ”ønskebrev”. Brevet kan sendes på forhånd til fødeavdelingen slik at det ligger klart i journalen når du kommer inn, eller du kan ta med brevet når du kommer til innleggelse.
Uavhengig av hvilket sykehus du velger å føde ved så møter du opp ved fødeavdelingen hvor du blir møtt av en jordmor.
Jordmor vil høre med deg hvordan du har det og lytte på pulsen til barnet i magen. Videre vil hun måle blodtrykket ditt, kjenne på magen din for å vurdere hvordan barnet ligger og hvordan riene dine er. Jordmor vil vurdere hvor langt du har kommet i fødsel ved å gjøre en vaginalundersøkelse, hvor hun kan kjenne hvor stor livmorhalsåpningen er og hvor langt barnet har kommet ned i bekkenet. Det gjøres som regel ikke vaginalundersøkelse ved vannavgang uten rier på grunn av infeksjonsrisiko.
Dersom jordmor vurderer at du er i aktiv fase av fødselen, blir du værende i fødeavdelingen. Om det vurderes at du ennå er i fødselens latensfase og har det greit, kan du bli anbefalt å dra hjem en tur, eller for eksempel gå en tur ute på sykehusområdet for å se om riene øker på.
Dersom du ikke har hatt avføring de siste dagene før fødsel, kan du tilbys klyster hvis du ønsker dette. Ofte vil dette ordne seg selv, ved at det blir stor aktivitet i mage/tarmsystemet når riene begynner.
Aktiv fase
Den aktive fasen av fødselen regnes fra livmorhalsen er 3-4 cm åpen og riene er mer eller mindre regelmessige.
Riene kommer med kortere mellomrom, de varer lenger, er mer intense og vondere. Dette er et tegn på at de blir mer effektive.
Fremgangen i fødselsarbeidet går raskere; barnet trenger lenger ned i fødselskanalen og mormunnen utvides raskere enn i latensfasen.
Jordmor vurderer fortløpende hvordan barnet i magen har det underveis i fødselen, ved å lytte på barnets puls. Til dette kan hun bruke trestetoskop, håndholdte doppler-apparat eller CTG-apparat/STAN. Valg av metode gjøres på bakgrunn av sykehusets- og nasjonale retningslinjer.
Jordmor vurderer hvordan du som fødende har det og hjelper deg med råd og veiledning om hvordan du best mulig kan håndtere riene og smertene.
Fremgang i fødselen
Jordmor følger med fremgangen i fødselen ved å vurdere riene (hvor tett de kommer, hvor lenge de varer, hvor sterke de virker) og ved hjelp av vaginalundersøkelser (ca. hver 4. time eller hyppigere ved behov) for å kjenne livmormunnens åpning og hvor langt barnet har kommet seg ned i bekkenet.
Når du er i aktiv fase av fødselen, forventes det at fødselsforløpet går fremover. Dette kan skje litt i rykk og napp, men det forventes at livmorhalsen åpner seg sånn ca. 1 cm i løpet av 1 til 2 timer, i snitt. De siste centimeterne åpner seg ofte raskere enn de første.
Det å være oppreist og i bevegelse under åpningsfasen, er gunstig både i forhold til fremgang i fødselen og smertelindring. Prøv å finn en stilling hvor du kjenner at du takler riene greit. Du kan for eksempel stå oppreist å støtte deg til ledsager/ribbevegg/prekestol/seng, stå å gynge litt frem og tilbake med bekkenet, gå litt rundt i rommet eller stå på alle fire over saccosekk i senga.
Spise/drikke
En fødsel er energikrevende og du trenger påfyll underveis, slik at kroppen din orker å utføre det arbeidet som kreves. Det kan være lurt å spise bra i startfasen av fødselen. Når du er i aktiv fase, er det ikke sikkert du orker å spise så mye. Det er vanlig å miste matlysten og noen blir kvalme og kaster opp.
Lett mat som gir bra med energi, som for eksempel energibarer, banan, yoghurt, kan være geit å ha med seg og prøve å få i seg underveis. Det er også viktig å drikke jevnlig, for eksempel sportsdrikke (dette har de på fødeavdelingen).
Å være i badekaret kan være gunstig både for smertelindring og fremgang i fødsel, da kroppen beveger seg friere og lettere i vannet og vannet kan hjelpe deg til å spenne mer av i musklene. Det er retningslinjer for hvem som kan føde i badekar og dette vurderes av jordmor.
Dersom fremgangen ikke er som forventet, vil jordmor iverksette riestimulering for å hjelpe fødselen fremover.
Dersom mormunnsåpningen ikke blir større eller barnet ikke kommer seg ned gjennom bekkenet, må man foreta et keisersnitt, se inngrep.
Overgangsfase
Perioden like før det er full åpning kaller vi for overgangsfasen. Denne fasen er ofte preget av at du kan bli urolig, rastløs, irritabel, motløs, kanskje føler du at du trenger mer smertelindring og at du ikke orker mer. Riene er på sitt sterkeste og mest smertefulle. Noen kan også få et lite opphold i riene i denne fasen, en kjærkommen liten pause.
Du vil trenge mye støtte og oppmuntring fra jordmor og ledsager i denne fasen. Gi ikke opp, som regel er du snart i mål.
Etter hvert som barnets hode kommer lenger ned i fødselskanalen og mormunnen blir helt åpen, vil du som regel oppleve en reflektorisk trykketrang som er vanskelig å stå imot. Du har nå kommet over i utdrivningsfasen.
Noen opplever trykketrang før det er helt full åpning. Dette kan ha med barnets innstilling i bekkenet å gjøre, eller det kan av og til være forårsaket av avføring i tarmen. Det kan også være i de tilfeller hvor vannet ikke har gått og en stor vannblære utløse trykketrangen.
Hos førstegangsfødende vil det i noen tilfeller være uhensiktsmessig å trykke dersom det fortsatt er noen cm igjen til full åpning, da trykkingen kan gjøre mormunnen hoven og forsinke forløpet. Jordmor vil derfor gjøre en vaginalundersøkelse når du føler trykketrang, for å vurdere om det er klart for å begynne å trykke.
Utdrivningsfase
Dette er den delen av fødselen hvor du aktivt trykker ut barnet. Hodet til barnet er kommet godt ned i fødselskanalen, og du føler at det trykker på nedentil. Mormunnen er nå 10 cm åpen som betyr full åpning.
Trykkfølelsen er en refleks som utløses når barnets hode står på bekkenbunnen. Du vil da som regel spontant begynne å trykke, dette kommer naturlig og av seg selv.
Det er også vanlig at jordmor veileder deg og hjelper deg med hvordan du kan gjøre dette. Det mest vanlige er at du fyller lungen med luft, bruker denne lufta til å skape et ekstra trykk når du trykker ut barnet. Du kan prøve å få til 2-3 slike trykk på hver ri. Dette avhenger av lengden og styrken på riene.
Når du trykker vil du kjenne at barnehodet kommer lenger frem, også glir det litt tilbake igjen i riepausene. Dette kan være frustrerende å kjenne på, men det er veldig positivt for vevet, som dermed får tøyd seg for å gi plass til barnet.
Det er viktig at barnets hode fødes forsiktig, slik at vevet får tid til å strekke seg og dermed redusere risikoen for rifter. Jordmor vil veilede deg i hvordan du kan forsøke å puste i stedet for å trykke, helt på slutten når hodet kommer ut.
Jordmor støtter vevet i underlivet og leder barnets hode ut.
Noen ganger fødes hele barnet på samme ri, mens andre ganger er rien over når hodet er født. Jordmor tørker da av barnet, og passer på at barnet har det bra. Ved neste ri fødes skuldrene og resten av barnet.
Når barnet er født tørkes det godt av, legges på mors mage og får noe tørt og varmt over seg. Navlesnoren klippes når blodet har sluttet å pulsere i den. Partner får gjerne tilbud om å gjøre dette, under veiledning av jordmor.
Rifter/klipp
I forbindelse med fødsel opplever ca. 85% rift i underlivet. De fleste av disse riftene er overfladiske og skader ikke muskulaturen. Noen rifter må sys. Du vil få godt med bedøvelse i forkant. Det er jordmor eller fødselslege som syr.
Dersom barnet må raskt underveis i utdrivningsfasen og det ikke er tid til at vevet får tøyd seg, legges det et klipp. Du vil da få bedøvelse i forkant.
Fødestillinger
Du kan innta den stillingen du selv synes er best og det er viktig at du selv får velge fødestilling så langt det lar seg gjøre. Av og til blir du veiledet til bestemte stillinger dette kan skyldes fremgangen i fødsel eller barnets situasjon.
Det å føde i en oppreist stilling er positivt på grunn av at du får hjelp av tyngdekraften, og riene blir mer effektive. Ofte blir du da mer aktiv, og får bedre bevegelse i bekkenet. Man kan føde stående, på krakk eller på huk. Det å sitte på huk eller på krakk er spesielt belastende for underlivet. Du kan også stå på alle fire, noe som gir god bevegelighet i bekkenet.
I senga kan du ligge på siden, noe som er gunstig for fleksibilitet i bekkenet, og kan fungere godt for eksempel ved bekkenløsning. Du kan også ligge på ryggen / delvis sitte i senga. Dette er en stilling som mange benytter seg av, og hvor mange føler at de får utnyttet kreftene sine på en bra måte.
Det er vanlig under trykkingen at man endrer stilling, spesielt når man er førstegangsfødende på grunn av at trykkingen da ofte tar noe lengre tid. Det å endre stilling underveis under trykkingen kan i seg selv bidra til at barnet kommer lettere ut.
Det er viktig at du finner en stilling der du føler at får utnyttet kreftene dine på best mulig måte. I denne perioden er det viktig at du tar i og trykker på under riene, men det er også like viktig at du slapper godt av imellom riene, og henter nye krefter.
Etterbyrdsfase
Dette er de første timene etter at barnet er født, og dere fremdeles er på fødestua.
Barnet er nyfødt og legges hud mot hud med mor. Barnet får varme laken over seg slik at det ikke skal bli avkjølt.
Litt etter at barnet er født vil morkaken løsne. Du kan eventuelt kjenne at det kommer en ri og morkaka kommer som regel lett ut ved at du presser litt på igjen. I sjeldne tilfeller løsner ikke morkaka av seg selv, men må hentes ut under narkose.
I livmorveggen har du nå en sårflate på størrelse med morkaken. For å minske blødningen fra dette såret er det viktig at livmora trekker seg god sammen. Jordmor passer på og kjenner/klemmer på magen din for å forsikre seg om at dette skjer.
Etter at barnet er født undersøker jordmor fødselskanalen for å se om det er eventuelle rifter som bør sys. Dette kan være ubehagelig/vondt etter å ha født, men det er nødvendig for å sikre at eventuelle rifter ikke overses.
Ledsager
Du vil som regel føle behov for mye støtte fra jordmor under den aktive fasen av fødselen. Det er viktig at du føler deg ivaretatt av jordmor, at du er godt informert, får gode råd og føler deg trygg. Ikke vær redd for å spørre om ting du lurer på.
Det kan være lurt å snakke sammen med fødselsledsager (partner, slektning) før fødselen om hvilke forventninger du har til hva han/hun skal hjelpe deg med.
Kjærlig omsorg fra ledsager i form av trøstende eller motiverende ord og fysisk berøring som for eksempel massasje kan hjelpe godt. Ledsager kan også gi praktisk støtte, hente mat og drikke, hjelpe til å finne gode hvilestillinger og passe på at du kommer deg jevnlig på toalettet for å tømme urinblæra.
Ledsager må prøve å forholde seg så rolig som mulig til situasjonen. Oppgaver som ledsager kan bistå med er å ta ansvar for det praktiske. Eksempler på dette er å sørge for at det er drivstoff på bilen, at telefon, kamera, lommebok, papirer og fødebagen er med når dere drar inn til fødeavdelingen. Da slipper den fødende å tenke på dette. Ledsager må huske på å ta med mat til seg selv, spesielt om natta når kioskene er stengt.
Det er lurt at ledsager forbereder seg på at fødselen tar tid og at man må være tålmodig. Det er mulig å ta noen små avbrekk som å gå ut av fødestuen og trekke litt frisk luft. Det er viktig å kommunisere godt med personalet på fødeavdelingen og ikke vær redd for å stille spørsmål eller å si ifra hva dere ønsker.
Ledsager kan prøve seg frem i forhold til hva som hjelper den fødende og vær forberedt på å kunne bli avvist. Gi ikke opp av den grunn, prøv videre, kanskje noe annet fungerer bedre. Kvinner reagerer ulikt og det er ikke noe ledsager nødvendigvis gjør feil om man ikke oppnår den responsen man ønsker.
Smertelindring og smertehåndtering
Smerte er ofte et signal fra kroppen på at noe er galt, men fødselssmerter er et unntak.
Fødselen er en komplisert, men normal prosess i kroppen. Smertene er et resultat av trykk og strekk på nerver, muskulatur og sener. Mange av nervene som blir påvirket underveis gir smertefølelse nederst i magen og korsryggen. Utover i fødselen vil dette forflytte seg nedover mot underlivet. Mot utdrivningstiden vil smertene ofte øke i intensitet, og ett større området kan oppleves smertefullt. Smertene endres ofte i utdrivningstiden, og de blir mer sentrert nedentil, og kan gi strålinger nedover beina.
Flere ting kan være med å påvirke hvordan du opplever fødselssmertene dine. Kunnskap om hva som skjer i kroppen er med på å gjøre deg trygg. Frykt og angst øker de negative opplevelsene av smerte. I fødselsforberedelsen er det også viktig at du får kunnskap om ulike smertelindrende metoder. Det kan gi en bedre oversikt og gjøre det lettere å finne de metoder som passer for deg.
Ledsager er ofte en viktig person i forhold til smertelindring. Den personen som er med, er den personen som kjenner deg best. Dette bør være en person du er trygg på, som gir deg støtte og oppmuntring underveis. Denne personen kan videreformidle dine tanker og ønsker underveis i fødselen. Den kan også bidra med massasje, stillingsendring, bevegelse og avspenning underveis.
Du kan selv være med å påvirke fødselen din. Det at du er godt forberedt, har kunnskap om det som skal skje og føler deg trygg er viktig. I tillegg er det viktig at du har med deg støttepersoner under fødselen, som bidrar positivt til dette. En positiv holdning til fødselen er positivt for prosessen du skal inn i. Tro på egen kropp og dens evne til å gjennomføre en fødsel, er viktig. Mobiliser krefter og positiv energi inn mot fødselen, kanskje litt på samme måte som idrettsutøvere forbereder seg til en konkurranse.
Pust/avspenning
Viktig med en rolig og jevn pust under fødselen. Dette gjør at en er mer avslappet. Dype rolig åndedrag, helt ned i magen. Dette kan du godt øve på hjemme før fødselen og spør gjerne kommunejordmor om å demonstrere for deg. Sett deg på et rolig sted, få kontakt og kontroll på pusten din gjennom rolig og dype pust. Prøv å unngå å tenke på noe annet enn å kjenne etter hvordan dette skaper ro i kroppen.
Selvhypnose
Du kan også benytte selvhypnose teknikker, Affirmasjon- der du finner ord eller setninger som gir deg styrke, hjelper deg til å slappe av, beholde roen eller finne motivasjon. Eksempler: ”kroppen er laget for å føde”, ”vi klarer dette sammen, jeg, babyen og partner”.
Visualisering
Du lager deg indre bilder som gir mening til smerteopplevelsen. Som for eksempel: Hver ri er en bøtte vann som må fylles i karet, når karet er fullt, kommer babyen. Tenk deg at du er på et rolig sted hvor du føler deg trygg.
Suggesjon
Instruer deg selv for å oppnå en ønsket kroppslig respons. Som for eksempel: Fokuser innover, og verden rundt blir fjern. Kroppen er tung, og jeg slapper godt av så babyen får mye plass.
Bevegelse
Dette er noe de fleste gjør automatisk. Når det blir vondt, begynner vi å gå rundt, rugge. De fleste opplever dette som smertelindrende. Dette kan skyldes at nervene blir påvirket på en annen måte i oppreist stilling, enn hvis en ligger. Det å være oppreist og endre stilling er positivt for fremgangen i fødselen, og for barnets bevegelser nedover i bekkenet.
Massasje
Mange kvinner opplever at massasje under fødsel som behagelig og smertelindrende. Du kan få massasje under hele fødselen, der du føler at det har best virkning. Massasje for eksempel nederst i korsryggen kan hjelpe godt.. Det varierer også hvilken intensitet og styrke en foretrekker. Hudsensitiviteten endres under fødselen, og dette gjør at opplevelsen av massasje endres underveis. Berøring frigjør endorfiner (kroppens eget morfin) som gjør at blodgjennomstrømmingen øker, gjør huden mindre irritabel, gir avspenning og avslapping.
Vann
Mange opplever at vann kan ha en god smertelindrende effekt. Du kan bruke dusjen eller være i badekaret. Vannet virker avslappende på muskulaturen og dermed oppleves gjerne riene som mindre smertefulle. I badekaret opplever også mange at kroppen føles lettere og det blir mindre press på muskler, ledd og underliv.
Rispose
Varme omslag over det område som gjør mest vondt kan også lindre godt. Det har noe av den samme effekten som vann, men i mindre grad siden det er på et avgrenset område.
Støtte og oppmuntring
Det er viktig at de som er på fødestua gir støtte og oppmuntring til den fødende. Fødsel er et hardt arbeid som kan være langvarig og energikrevende og den psykiske støtten er en viktig oppgave både for ledsager og personalet.
Transkutan elektrisk nervestimulering (TENS)
Dette er høyfrekvente elektriske stimuli som ikke er smertefulle. Elektrodene festes på rygg og kobles til et apparat. Det kan kjennes som en lett vibrasjon og du styrer intensiteten selv. Metoden har ingen bivirkninger.
Akupunktur
Dette settes av jordmødre med spesial kompetanse og godkjent utdanning. Akupunktur kan brukes både før, under og etter fødsel. Det er ingen risiko eller bivirkninger med det. Virkningen skyldes at nålestikket frigjør endorfiner samtidig som nålestikket konkurrerer med fødselssmertene.
Lystgass
Sykehuset Levanger tilbyr lystgass til fødende som ønsker dette. St. Olavs hospital har ikke lenger dette tilbudet. Lystgassen brukes som et narkosemiddel til inhalasjon og pustes inn gjennom en maske. Den har en litt søtlig smak og lukt, og er fargeløs. Lystgassen gir en søvndyssende virkning. Når den inhaleres, blir du avslappet og trett og du vil oppleve en smertelindring. En fin ting med lystgass er at den virker hurtig, og at virkningen avtar tilsvarende hurtig. Det beste er derfor å puste inn lystgass like før og under riene. Brukt riktig har lystgass ingen vesentlige bivirkninger - den påvirker ikke barnet og forlenger heller ikke fødselen.
Steriltvannspapler
Det kan injiseres sterilt vann i flere punkter i et område som er smertefullt. Det kan gi noe smertelindrende effekt i ca. 60-75 min. De kan være vonde når de settes, nesten som små vepsestikk, ellers har det ingen bivirkninger.
Epidural
Dette er en smertelindringsmetode som gir god smertelindring. Den anbefales i spesielle tilfeller, som ved svangerskapsforgiftning eller setefødsel. Den er også svært gunstig hvis fødselen er langvarig. De fleste kan få epidural, og den gravide kan få epidural på eget ønske.
Epiduralen legges inn i ryggen, mellom to ryggvirvler og utføres av en anestesilege. Det blir satt en nål i ryggen, og ført en tynn plastslange gjennom. Når slangen er på plass trekkes nålen ut og slangen blir liggende igjen. Man får da smertestillende kontinuerlig gjennom denne slangen til fødselen er over. Medisinen bedøver nerverøttene og man opplever smertelindring. Dette gjør at epidural har best smertelindrende effekt i åpningstiden og ikke så mye effekt i utdrivningstiden. Dette er en fordel slik at du kjenner når og hvordan du skal trykke på barnet i utdrivningstiden.
Epidural kan gi noen bivirkninger, som for eksempel blodtrykksfall, hudkløe, noen kan få problemer med vannlatning og spinalhodepine oppstår hos ca. 1%. I tillegg kan den føre til at riene stopper litt opp og fødselen forlenges noe. Hvis dette skjer, får man riestimulering for å sikre fremgang i fødselen.
Det er litt høyere forekomst av bruk av tang/vakuum hos kvinner med epidural og det er påvist mindre produksjon av oxytocin (kjærlighethormonet) etter bruk av epidural.
Overtid og igangsetting
Termindato fastsettes med rutineultralyd rundt 18. -20. svangerskapsuke. Denne utføres ved det sykehuset du ønsker å føde ved. Termindato er å anse som en cirka dato og den overstyrer din egen termin som regnes ut fra 1. dag siste menstruasjon.
Vi kaller det å føde ”til termin” når du er mellom uke 37 og 42. De aller fleste (cirka 70 %) føder innenfor én uke før eller én uke etter termin ultralyd (TUL) dato. Bare noen få føder på termindatoen og cirka 25 % er fortsatt gravide en uke etter termindato. Overtid er mer enn 2 uker over forventet termin. Da vil fortsatt 8-10 % være gravide.
Igangsetting
Når du er på siste svangerskapskontroll i uke 40 får du informasjon av jordmor om overtidskontroll og eventuell igangsetting.
Det beste for mor og barn er at fødselen starter av seg selv. Det kan likevel være grunner til at man ønsker å sette i gang fødselen. De viktigste indikasjonene for igangsetting er for eksempel at barnet har vokst for lite, har for lite fostervann eller at den gravide har passert TUL (Terminultralyd) dato med mer enn 14 dager.
Igangsetting kan gjøres på ulike måter. Dette får du informasjon om på sykehuset hvis det er aktuelt.
Keisersnitt
Indikasjon for keisersnitt kan for eksempel være:
- Barnets tilstand (tolkes ut fra overvåking av barnets puls), langsom fremgang, tidligere keisersnitt, seteleie.
Ulike inndelinger:
- Planlagte (elektive) keisersnitt: avgjørelsen om keisersnitt blir tatt mer enn 8 timer før utførelsen.
- Akutte (hastesectio) keisersnitt: avgjørelsen skjer mindre enn 8 timer før inngrepet.
- Hyperakutte (katastrofesectio) keisersnitt: utføres så raskt som mulig, ofte med full narkose.
Planlagte keisersnitt utføres vanligvis 7-10 dager før termin. Du skal møte på svangerskapspoliklinikken i forkant for å snakke med jordmor og lege fra Føde- og anestesiavdelingen. På denne samtalen får du informasjon om hva som skjer før, under og etter inngrepet. Du må ta med urinprøve, og det blir også tatt nødvendige blodprøver denne dagen.
Fødsel ved hjelp av tang eller vakum
I Norge (2006) ble 1,5 % av alle barn forløst med tang og rundt 7,5 % med vakuum. I den vestlige verden er det 5-15 %.
Dette er noe som kan bli vurdert underveis i fødselen av lege eller jordmor på fødeavdelingen.
Indikasjon for bruk av tang og vakuum:
Barnets tilstand (vurdert ut fra overvåking av barnets puls), langsom fremgang, lang trykketid.
Det er legen som avgjør om det er behov for å hjelpe barnet ut. Det er også legen som vurderer om det skal brukes tang eller vakuum. Du vil få informasjon og veiledning underveis hvis dette blir aktuelt.
Seteleie
Ved termin ligger rundt 3 % av alle fostre i Norge med rumpa ned.
I uke 36-37 skal alle gravide kontrollere leie. Ved mistanke om seteleie skal den gravide henvises til ultralydundersøkelse. Ved St. Olavs hospital tilbyr de vendingsforsøk, hvor de etter uke 37 prøver å snu barnet til hodeleie. Dette skjer på sykehuset. Legene prøver å rotere barnet utvendig. Videre oppfølging blir vurdert individuelt.
På fødestua etter fødsel
Under fødselen tilstreber personalet mest mulig ro. Dette for ikke å forstyrre mor i fødselsarbeidet. Det er også viktig etter at barnet er født slik at barnet og den nye familien får ro.
Ro betyr ingen unødvendig høye lyder, dempet belysning og ingen forstyrrende elementer som for eksempel mobil. Dette er en ny situasjon for dere. Vær i øyeblikket. Dere kan begge være slitne og det er godt å slappe av litt og komme seg til hektene etter fødselen.
Nå legges grunnlaget for og starten på amminga.
Når dere har slappet av og barnet har ammet, vil barnet bli veid og målt og dere får etter hvert mat. Etter måltidet er det viktig at du går på do og prøver å tisse. På grunn av press mot blæra under fødselen, kan dette være vanskelig for noen. Hvis en ønsker er det også mulighet til å få dusje. Dette avhenger selvfølgelig av hvordan formen din er.
Ammestart
Når barnet er nyfødt legges det hud mot hud på mors bryst/mage. Dette er et perfekt utgangspunkt for ammestart. Når barnet får ligge i ro her og det er rolig rundt det, vil det etter hvert begynne å søke etter brystet selv.
Man merker først at det begynner å smatte litt, så suger det på hendene sine, også begynner det å lete etter brystet med hodet. Barnet er i denne perioden veldig våken og oppmerksom. Det er viktig å utnytte dette og få i gang ammingen i denne tiden.
Man kan også hjelpe barnet til brystet, slik at det får et godt sugetak og kan begynne å suge. Er dere usikker på dette vil dere få veiledning av de ansatte på sykehuset.
Når barnet skal suge på brystet er det viktig at det har et godt tak. Det vil si at så mye som mulig av det brune området rundt brystknoppen, er inne i barnets munn. Det er flere kriterier jordmor ser etter for å bedømme riktig sugeteknikk. Spør om hjelp ved hver amming i starten slik at du får en god start.
Se ammefilmer på ammehjelpen.no
Barnet suger kraftig, og dere kan se sugebevegelsene helt bak til barnets øre. Den første melken er gul på farge og heter kolostrum. Den inneholder mange immunstoffer som er viktig for barnet. Etter denne første ammingen blir barnet gjerne søvnig og kan sove i en lengre periode. Når barnet er våkent er det viktig at det blir tilbydd brystet. Dette gjør at melkemengden tilpasses barnets behov. Det er normalt i starten å amme hver 1.5-3 time hele døgnet. Dette fører til at belastningen på brystknoppen blir stor, og mange opplever å bli såre. Med riktig sugetak, forebygges dette. Det kan også være lurt å smøre litt morsmelk rundt brystknoppen etter amming og la det lufttørke.
Noen opplever at de ikke får barnet rett på magen etter fødselen, for eksempel ved keisersnitt. Da er barnet hos far den første tiden, gjerne hud mot hud. Når mor er klar for det, kan man starte ammingen som beskrevet over. Når barnet er våkent kler man av det, legger det hud hot hud på mors bryst og lar det begynne å søke etter brystet. Når man ser at barnet er interessert og har begynt å søke, kan man godt hjelpe det litt til brystet, og la det få suge. Tid og ro i denne perioden er viktig. Det å få til en god ammestart er forebyggende for ammeproblem senere.
De første dagene
Når du har født blir du etter hvert flyttet over på barselavdelingen sammen med barnet og partner. Her tilbringer dere den første tiden med barnet.
Mor
Livmor: Du opplever at du blør fra livmoren etter fødselen. Dette vil avta etter noen dager og vil være betydelig mindre i løpet av ca. 1 uke. Blødningen skal være frisk og ikke ha noen spesiell lukt. Den minner om en kraftig menstruasjon.
Illeluktende utflod kan være tegn på rester etter morkake og dette bør du snakke med de ansatte på sykehuset om. I tillegg vil du etter fødselen være øm nedentil. Dette skyldes den belastningen fødselen er for vevet og eventuelle skader på vevet. Dette vil bedre seg etter hvert, men det kan ta noen uker før det er som før fødselen. Du vil i denne perioden kjenne at det gradvis blir bedre. Hvis du ikke opplever bedring, bør du få helsepersonell til å se på det.
Det er normalt at man etter fødselen gruer seg for å gå på do. Det er likevel viktig at du ikke utsetter det eller holder deg. De første gangene etter at du har født kan det svi litt når du tisser. Det kan da være lurt å bruke hånddusjen på toalettet mens du tisser, dette vil lindre ubehaget. Når vevet nedentil får helet litt vil dette bedre seg. Når man har født er tarmen tømt og det kan derfor gå litt tid før man føler at man må ha avføring. Det er viktig å passe på kostholdet i denne første tiden slik at man ikke blir forstoppet.
Brystene: Etter hvert som du har ammet kan noen oppleve å bli litt såre på brystknoppene. Pass på og be om hjelp til å se hva et godt sugetak er for barnet. Her får du råd og veiledning av de ansatte på sykehuset. Når brystene begynner å produsere melk, er det normalt at brystet blir hovent og sprengt. Dette er ofte ubehagelig.
Humøret: Fødselen er en påkjenning både fysisk og psykisk. Ca. 80% av alle fødende kjenner på litt nedstemthet noen dager etter fødselen. Dette er en naturlig reaksjon og vil for de fleste gå over i løpet av noen dager. Hvis dere skulle oppleve at det vedvarer er det viktig å kontakte helsepersonell for å få hjelp.
Barnet
Amming: Barnet har behov for å amme ofte den første tiden. Barnet klarer ikke å spise så mye hver gang og blir raskt sulten. Hyppig amming øker også mors melkeproduksjon. Noen av dine hormoner får barnet i seg via melken. Dette kan føre til at babyen får litt bryster, og jenter kan få mini mens. Dette er helt ufarlig og vil gå tilbake. Barnets første avføring er sort og heter mekonium. Etter hvert som barnet får i seg mer og mer melk vil avføringen skifte farge og bli mer og mer sennepsgul.
Undersøkelser: Barnelegen undersøker alle barn når de er ca. 1 døgn. Her gjennomgår man barnets anatomi, og ser spesielt på arvelige sykdommer. Hvis man har medfødt hoftefeil i nær familie, blir barnet undersøkt med ultralyd for det. Det tas blodprøver, hørselstest og oksygenmetning (hvor godt de puster) på alle barna.
Gulsott: Noen kan oppleve at deres barn får gulsott. Dette skyldes at barnets lever er litt umoden og klarer ikke å bryte ned billirubinet. Dette vises ved at barnet blir gylden/gult. De ansatte på sykehuset kan da sjekke barnet og det kan tas blodprøve hvis det er nødvendig. Hvis disse blodprøve verdiene overskrider en viss grense, skal barnet ha lysbehandling. Det er da viktig at barnet tilbringer så mye tid som mulig i lyset for at behandlingen skal være effektiv. Det tas nye blodprøver jevnlig og prøvesvar avgjør hvor lenge barnet må behandles.
Dere har ansvaret for barnet selv på barsel. Barnet ligger i egen seng inne hos dere. Hvis dere er veldig slitne og har behov for avlastning, kan dere spørre personalet om de kan være behjelpelig på natt. Personalet har som regel ikke anledning til å passe barnet på dag/kveld da de hadde måttet forlate barnet for å kunne hjelpe andre foreldre og barn i avdelingen. Det er viktig at dere er mye sammen med barnet og gjør dere godt kjent med barnet den tiden dere er på sykehuset. Det fremmer amming og det gjør dere tryggere på den nye situasjonen og å reise hjem.